Fotballen i Norge startet helt på slutten av 1800-tallet. De aller første fotballklubbene som ble stiftet var Lyn, Grane og Spring, som alle ble opprettet før vi gikk over til de 20. århundret.
Det var også disse tre klubbene som i sin tid satte seg ned og opprettet Norges Fotballforbund i 1902. Nå, godt over 100 år senere har idretten vokst enormt siden den gang.
Per utgangen av 2011 fantes det 1933 medlemsklubber i Norges Fotballforbund. Totalt gir det over 27 000 lag, som inneholder over 360 000 aktive og mindre aktive fotballspillere. Av dette er over 100 000 jenter og kvinner.
Til tross for at Norge kanskje er en liten nasjon internasjonalt både klubbmessig og landslag, er vi likevel en nasjon med innflytelse. Det var Norges Fotballforbund, sammen med Nobels Fredssenter som utviklet og startet med Handshake for Peace. Dette ble senere innført på alle turneringer i FIFA sitt arrangement.
Visjonen til fotballforbundet er «fotballglede, muligheter og utfordringer for alle».
Herrelandslag
Det norske herrelandslaget har kun vunnet en tittel internasjonalt. I 1936 tok laget bronsemedalje under de olympiske lekene i Berlin. Lagets storhetstid må allikevel sies å være på 90-tallet. Under trener Egil «Drillo» Olsen og senere Nils Johan Semb gjennomførte landslaget fire gode kvalifikasjonsrunder, som resulterte i deltagelse i VM i 1994 og 1998, samt under Europamesterskapet i 2000.
I starten var det kun Erik Thorstvedt og Rune Bratseth som var etablerte og gode spillere internasjonalt. Utover i tiåret fikk vi se en enorm oppblomstring av gode, norske fotballspillere. Mange av disse gjorde det også godt som proffe spillere i en rekke internasjonale ligaer.
Kjetil Rekdal skulle vise seg å være en nøkkelspiller for det norske landslaget, og bar kapteinsbindet i mange kamper. Øyvind Leonhardsen, Erik Mykland, Lars Bohinen og Stig Inge Bjørnebye slo alle igjennom på dette nivået under Olsens ledelse. Den ekstreme spisskompetansen, og til tider veldig kyniske spillestilen Egil Olsen spilte gjorde at spillerne fikk brukt de evnene de var aller best på.
Hvem kan vel glemme crosspasningene fra venstrefoten til Bjørnebye rettet mot Jostein Flo, som ingen noen gang greide å slå i luftstyrke. Leonhardsen som løp utrettelig på midtbanen, eller Mykland som strødde pasninger og driblet når han endelig fikk ballen.
Det var også på denne tiden Ole Gunnar Solskjær og Tore Andre Flo slo igjennom nasjonalt og i internasjonal fotball. De to profilene er blant de aller største eksportvarene vi har hatt i norsk fotball. Solskjær gjorde det ekstremt godt i Manchester United, mens Flo har spilt i en rekke av de største klubbene i Europa.
Under denne perioden i den norske landslagsfotballen greide laget å slå England, Italia og ikke minst Brasil under verdensmesterskapet i 1998. Da var det Tore Andre Flo og Kjetil Rekdal som stod for scoringene, og som gjorde at Norge tok seg til åttedelsfinale, der de ble slått ut av Italia.
I den senere tiden har imidlertid de norske fotballgutta hatt en tyngre periode, og synker stadig på FIFA-rankingen. De har ikke lykkes å ta seg til noen sluttspill, og har tapt mot mange antatt dårligere lag i en rekke kamper.
Per nå er det Per Mathias Høgmo som leder et lag preget at mange utskiftninger, og der mange yngre spillere preger laget. Det er et generasjonsskifte på gang, og vi kan håpe at resultatene bedrer seg framover.
Det norske kvinnelandslaget er derimot et av de aller mest meritterte landslagene i verden. De har vunnet både VM og OL, samt EM to ganger. I tillegg til dette har de vunnet både sølv- og bronsemedaljer i mesterskapene. Det var først på 1970-tallet at landslaget og en Norgescup ble opprettet, og den første landskampen for damer ble spilt i 1978. Bare 9 år senere, i 1987 ble damene europamestere for aller første gang.
De norske klubbseriene spilles i all hovedsak fra vår til høst. Den norske eliteserien kalles Tippeligaen, og består av 16 lag.
